Blog Archives

Jarle er klar.

Vi dro ut til en av de private flyplassene her i LA, hvor mange rikfolk har sine privatfly og så leide vi et helikopter. Det meste kan kjøpes for penger, mens vi som ikke har råd til slikt får nøye oss med å leie. 3000,- kroner timen og så bar det opp i luften med en pilot fra Tyskland. Han var heldigvis inkludert i prisen, ellers ville jo det helikopteret vært lite nyttig. Jeg fikk sitte foran og Jarle hadde hele baksetet. Herlig følelse og så skulle viendelig få se fine hus, okke som. Jeg har ikke drassa legemet mitt helt til LA for å se trær og murvegger. Pokkers heller.

Detta kan jeg bli vant til..

Vi startet med en heftig rundtur over Will Smith`s krypinn, så var det Hilton, Hyatt, Spelling og resten av alle de enorme husene. Dæven, vi snakker digre mansions. Lekre bassengområder og ikke minst grotta ved Playboy Mansion. Bel Air, Hollywood Hils, Malibu, Santa Monica osv.. Vi så rett og slett alt. Det var helt fantastisk og vi kjørte også over hele Los Angels og ikke minst var det kult å suse over Hollywood skiltet i åsen. Timen gikk fort, men jeg landa ikke selv om vi kom oss ned på bakken.

Jeg vil bli rik, så enkelt er det med den saken, dog med min kommunale lønn vil nok det ta sin tid. Jeg hater virkeligheten, men jeg fikk jammen meg en liten sniff av hvordan det er på andre siden av gjerdet og så langt var det faktisk grønnere der. La oss la det være med den tanken, så har man i alle fall noe å fantasere om. Her er en liten smakebit av hva vi så.

Will Smith Mansion

Playboy Mansion.

Disney Mansion

Spelling Mansion

Downtown Los Angeles.

 Jo flere som klikker på denne linken, jo fortere får jeg råd til å kjøpe meg hus i Beverly Hills!
Adidas Original Represent

Bøtters

Stressende betjening, men vel verdt alt maset.

Maten her i California er et kapittel for seg selv. Den er dårlig. Nå har jeg svima innom flere av disse lettvinte løsningene, men take-away kan virkelig være så mangt. Selv om det ikke er noen bak oss i køen, er det bare å bestemme seg fort og lite hjelp å få. Sånn er det gjengs overalt vi har vært. Greit nok at ting skal gå fort, men når du først har fått bestilt må man som oftest vente på maten allikevel. Da får alle plutselig veldig god tid. Heldigvis oppdaget vi Panda Express.

Taco Bell var en dårlig opplevelse. Jeg prøvde å få ut av betjeningen hva de serverte av Fajitas, altså myke tortilla lefser, men slikt hadde de ikke. De serverte nemlig Mexicansk mat, noe de aldeles ikke gjør. Det er Tex-Mex og har ingenting med Mexico å gjøre i det hele tatt. Dessuten heter det soft-tortilla, eller burrito, noe de absolutt har, men man skal ikke kreve for mye av folk som har gått på skole her i USA. Vondt smakte det uansett, selv om jeg bare har prøvd ei lefse m/ymse tilbehør. Sour-cream (rømme) var helt fraværende. De har kanskje ikke sånt i MEXICO.

Jack in the Box er ikke vits å skrive om engang. En McDonalds etterligning, med hamburgerbrød som burde vært bannlyst. Fæle greier.

McDonalds er som vi er vant til, nesten. Burgerne er greie, selv om de som oftest serveres lunkne eller helt kalde, men milkshake er virkelig noe å (ikke) skrive hjem om. Her bruker de krem, for å fylle den. Greit nok, men det er ikke krem fra ku. Det er mere som en marengs. Det er for mektig selv for meg og de er så spandable at de fyller opp hele toppen med en ekstra kremdott. Vektøkningen merkes umiddelbart. Ellers anbefales det å ofte styre unna isbiter, siden de klorer dem pga. bakterier. Colaen smaker rett og slett badebasseng.

Så har man Panda Express. Det er Kina versonen og godt var det også. Angus kjøtt, herlige innbakte kyllingbiter og ellers en 20-30 forskjellige tilbehør/retter å velge mellom. En enorm middag til under hudrelappen kan jeg like, men så har jeg jo ikke reist til Amerika for å spise orientalsk mat heller. I morgen skal vi til West Hollywood og homser er jo kjent for å kunne lage mat, så jeg har fortsatt ikke gitt opp helt.

Black Angus, høne og herlig tilbehør på Panda Express. De får absolutt godkjent.

Fortune-coockie på Panda Express. Jarle var fornøyd med sin.

..og jeg så meg fornøyd med min!

Adidas Original Represent

Tina & Bettina, The Movie

Bøtters

Been there, done that!

Strand, strand og mere strand. Vi traska helt fra Venice Beach og opp til Santa Monica Pier. Flott tur, men det tok på både i ryggen og i beina. Det er godt tilrettelagt, men etter at vi skjønte vi gikk på feil side av veien og fikk passet vårt påskrevet av kulørte spetakler som ikke la noe i mellom. Det er litt sånn her i California. Ikke kan du snakke til folk og ikke bør du unngå å snakke til folk. Catch22, men innimellom er det også smilende fjes og vennlige folk. De på rulleskøyter eller i bar overkropp bør man bare styre langt unna, for de eier som oftest hele stranda inni hodet sitt.

Karusellene området er blitt kjent for.

Santa Monica er vel mest kjent for brygga si. Den med tivoli. Nå ble Pariserhjulet her solgt i deler på E-bay for noen år siden, men da protesterte folk så mye og en millionær donerte bort et nytt tivoli å ha på brygga. Det koster selvfølgelig å komme inn, for de som vil kjøre en kjedelig marry-go-round, eller andre barneaktiviteter, men det er livat på utsiden også. Der går tilogmed Hello Kitty rundt og lar seg avbilde. Skikkelig Amerikansk, tror de nok selv, men det setter jo farge på tilværelsen.

Nord for Santa Monica, mere mot Malibu, så ble Baywatch spilt inn. Kult, men det gadd vi ikke se nærmere på. Det er tross alt bare en strand, så vi holdt oss i Santa Monica. Vi får sett den fra lufta i morgen, siden vi har chartret et helikopter. Man får se mere da. Ellers tusla vi rundt og jeg oppdaget min nye favoritt; lemonade. Sitroner, sukker (mye) og vann. Det er dritgodt, men så er jeg jo veldig glad i sukker også. Man får rosa, gul eller grønn. Det er akkurat det samme, med med konditorfarge oppi. Vi tok taxi tilbake til Venice Beach, hvor bilen står parkert. Ikke faen om jeg gikk den ruta tilbake igjen. Vi er tross alt på ferie. Taxisjåføren var uhøflig, grinete og mente at en slik lang tur hadde vi ikke råd til, men derfor fikk han ikke så mye tips på de 60,- kronene det kostet heller. Snakk om næringsvett. Amatør.

Santa Monica Beach.

Santa Monica Beach.

Route66 ender i Santa Monica. Den veien skal jeg kjøre på litt seinere.

Santa Monica Pier.

Adidas Original Represent

Tina & Bettina, The Movie

Bøtters

Det er ikke kroppen hans det er noe galt med..

Venice Beach er helt mèg. Det er den stranden hvor alle muskelgutta står å brifer, skatere viser utrolige kunster og folk røyker marihuana på hvert gatehjørne. Kunstnere stiller ut verkene sine, det er boder i alskens varianter, musikere og et yrende folkeliv. Venice Beach skuffet ikke i det hele tatt og var akkurat som jeg hadde forestilt meg . 

Jarle og jeg kom kjørende og parkeringsplass er mer eller mindre umulig å oppdrive, riktignok om man er Ola-Dunk og sikter seg inn mot gateplan, parkeringshus eller andre offentlige muligheter. Det er bare å spandere på seg en hundrelapp til, så får man en “tjener” til å parkere doningen. Hvorfor gjøre det vanskelig? Penga flyr allikevel her borte, så liten vits å spare inn på slikt. Vi skulle jo tross alt tilbringe hele dagen her og da er ikke 120,- kroner mye å mase om. Jeg tør ikke tenke på hva slikt ville kostet i Norge.

Venice Beach er lang og Jarle kom på den kreative ideen om å gå helt opp til Santa Monica. Jeg er jo sjeldent helt tilregnelig, så jeg sa JAAAA og dermed var turen i gang. Etter en middag med noe som skulle ligne på Tex-Mex, så var det å ta beina fatt og få med seg alt denne stranda har å by på. Maten er som jeg har oppdaget ingenting å skryte av her i California, i hvert fall ikke langs turisttråkkene.

Først ute var muskelgutta, som vitterlig ser bra ut, men som har en holdning man kunne smørt sirup på. Det er nesten så man savner litt jantelov og de som virkelig vil vise seg frem, får venner til å være fotografer og leke fotoshuuuut, sånn at alle skal tro de er modeller og drit kjente. Alt er fake og det skinner igjennom for de som kjenner til hvordan en fotosesjon faktisk foregår. Når fotografene har dårligere kamera enn meg, men brifer med telelinse, så blir det bare ironisk. Gøy, uansett, å se bolegutta i tanga når de danderer snoppen for at den skal ligge riktig i tangaen. Hysterisk, mens Amerikanerne lar seg blende og Japanere knapt tør ta frem kamera. Dette er bare noe man må oppleve, for det er akkurat som på TV eller som man har hørt. Alt er en klisje og slikt elsker jeg.

Videoer legger jeg ut når jeg kommer hjem, siden jeg filmer alt i full HD på denne ferien og det tar alt for lang tid å laste det opp med laptop.

Venice Beach.

De grønne doktorene som området også er kjent for.

En av de mange falske modell shuuuutene.

Vi lekte også modeller, selv om jeg fornuftig nok stod BAK kamera.

For en dollar får man svar, selv om de bare svarer: I dont know, som tross alt er et svar..

Venice Beach i solnedgangen. Vi traska videre til Santa Monica Beach, på nordsiden. Laaaang tur.

Adidas Original Represent

Tina & Bettina, The Movie

Bøtters

Jeg veit ikke hvorfor Redondo Beach er kjent, men jeg veit jeg har hørt om stedet og derfor måtte vi dra dit. Vi var egentlig på vei til Venice Beach, men stoppet litt for å få med oss denne jævla brygga her også. Som sagt, det er brygger overalt langs kysten og de bygger ut for turistenes del, men vi lar oss jo friste hele tiden. Flott sted, det skal dem ha.

Artig flyvende gjenstand.

Redondo Beach.

Redondo Beach.

Adidas Original Represent

Tina & Bettina, The Movie

Bøtters

Koselig, joda.

Det ble middag i Long Beach, hvor vi traska brygga. De har jo sånne Pier`s her i statene. Er det vann, så lager de moro på bygga. Kreative sånn sett. Det er koselig å gå rundt og se, men den forferdelige Italienske restauranten vi rota oss borti, står til stryk.

Nå stod det ikke Bolognaise på menyen, det stod kjøttsaus, så sånn sett kan jeg vel ikke klage. De har jo lov til å ha hva de vil da, i en sånn mølje av rester og annet dritt for å fylle opp. Spaghettien har i alle fall ligget i vann siden morgenen av. Soggy til tusen. Fæle greier.

Stranda her i Long Beach, er som strender flest. Det er vann, sand og folk. Vannet er 4cm. kaldt og forståelig nok er ingen av strendene noe særlig å bade på, derfor er det mest aktiviteter på land og området rundt. Fint, joda, men sånn som jeg svetter skulle jeg gjerne ha tatt meg en dukkert og fått kjøla meg ned. Det er varmt her, opptil 40 grader og det er ingenting å skryte av egentlig.

Long Beach.

Kan de ikke lage mat her i California, eller?

Jarle prøvde å virke upåvirket av all klaginga mi..

Adidas Original Represent

Tina & Bettina, The Movie

Bøtters

Alle store motehus er samlet her.

Vi kjørte hele Rodeo Dr.  Gøy å se gata. Det var uansett ikke noe poeng å ta turen innom butikkene, sånn med tanke på at jeg antageligvis ikke kommer inn i noen av plaggene som selges.  Jeg har Versace , D&G  og mer til hjemme, men knapt brukt klærne og mye er urørt i skapet. Jeg var jo innom en sånn hype en gang jeg trodde jeg ble penere, jo dyrere klær jeg hadde på meg. Enda godt jeg er over den perioden, for jèg fikk ikke pult noe mer..

Dessuten er de ikke glade i turister her, spesielt ikke sånn som jeg ser ut. Jeg blir aldri noen Pretty Woman. Ikke engang en Pretty Man, til tross for at jeg ikke har Crocs på meg. Jeg tør jo ikke sånt fottøy i denne bydelen, for her har folk råd til å bli saksøkt om de skulle grisebanke meg og mange av disse Amerikanerne er virkelig noe for seg selv når det gjelder selvtillit, men vi fikk tatt turen og så navnene på fine butikker. Det er tross alt bare butikker.

Fint område og veldig lite søppel.

Tina & Bettina, The Movie.

Bøtters

Vi så mange av disses.

Jeg har alltid hatt lyst til å kjøre rundt i Beverly Hills. Det har fristet mer enn både Hollywood og alt annet man finner her i LA. Jeg liker store flotte hus og hater enhver riking som har råd til å bo så flott. Jeg er misunnelig, det skal jeg innrømme og skulle gjerne hatt et lite mansion selv.

Det burde ikke være vanskelig å finne Beverly Hills, men det kan det fort være. Hele området heter det samme, uansett om du er i åsen eller ikke og med den trafikken det er her i LA, så ble det litt knoting og Beate (vår GPS) gikk på huet ned i bagasjerommet. Vi kom nå frem, sånn med tanke på at vi sikta oss inn på åsen (all logikk tilsier at det er finest hus der), men så vi noe; Nei. Det var så høye murer og trær, at vi skimtet takene, noen spir og ett og annet inngangsparti. Riktignok var de partiene større enn hele bygården jeg bor i, men lite fikk vi se av de store husene.

Vi gadd ikke å bli med en sånn star-tour, siden jeg har kjøpt kartet sjøl og heller koser meg med Google Eart når jeg kommer hjem, og ikke hadde vi sett noe mer av den grunn heller. Her er grunnmuren til Barbara Streisand, liksom. Hva er gøy med det? Vi i fartet nå rundt blant biler som koster mer enn flere ganger årslønna mi og så ingen gjennom de sotede rutene der heller. Pokkers. Så hva gjør man med det, jo man chartrer et helikopter i stedet. På tirsdag skal jeg derfor få sett hus, uansett om rikfolket vil det eller ikke. Vi gjør det ovenifra i stedet. Mulig folk er millionærer i dollar her, men jeg har VISA!

Jeg aner ikke hvem som bor her, men det ser dyrt ut.

 Tina & Bettina, The Movie.

Bøtters

Det er uvant for sånne som meg, sånne som ikke gjør en dritt, å fly halve verden rundt og så gjøre noe en hel dag. Det var moro i Hollywood og endelig fikk jeg tatt turen hit til California. Noe jeg har ønsket lenge, men dæven så sliten man blir. Jeg sovna et sted mellom badet og senga, uvisst hvor og jeg la derfor ned veto om at det blir basseng på morgenen. Jarle var heldigvis helt med.

Litt avslapping er jo lov, før man gyver løs på Beverly Hills og Rodeo Dr.

Jarle og jeg diskuterer enda om det er solsenga som var dårlig, eller om jeg er for feit.

Tina & Bettina, The Movie.

Bøtters

Verdens tynneste mann?

Etter å hatt traska rundt blant stjernene (på veien) og andre som gjerne skulle hatt sin egen stjerne, så fristet det med Ripley`s belive it or not. Det bruker å være bra, men skuffende nok var det bare noe ræl her i Hollywood. Dyrt, lite og ingen særlig imponerende kuriositeter. Det må være nytt, slik at de ikke har noe å by på i forhold til andre avdelinger rundt om i verden..

De prøvde å prakke på meg en brosjyre, etter at vi hadde betalt. Jeg skjønner ikke  sånt? Det var for at jeg skulle se hva de hadde innenfor, men da detter jeg ut. Vi skulle jo inn! Vi hadde betalt for å gå inn og ser det jo da, så hvorfor i alle dager skulle jeg betale for å få greie på det? Greit å spørre, men et sånt mas. Nei, takk!

Jeg er sær, jeg veit det, men sånt piss gidder jeg ikke. Det forstod de fort og nå er nok Nordmenn bannlyst på Ripley`s fremover.

Jeg så sminkeboksen til Marilyn Monroe. Det var jo kult, sånn med tanke på at jeg var ei litta sminkedokke selv, en gang i tiden.

Tre timer? Amatør! Jeg bruker bare en time og har mer å sparkle..

Jeg fikk lyst på røyk, når jeg så denne fyren.

Tina & Bettina, The Movie.

Bøtters