Det blir SAS t/r Barcelona, så får jeg testa det igjen. Det har vært mange dårlige opplevelser på SAS, så jeg er litt spent.

Jeg skal snart ut ut på tur igjen. En liten sex turne, eller som vi sier på landet; 40-års krisa. Jeg elsker å reise. Jeg elsker både selve reisen og altså å komme frem. Det er da jeg kommer ut av mitt kommunale skjell og koster på meg store oppsatser. God mat, fine hoteller og shopping. Nå har jeg tilogmed planer om å sette igjen Crocsa hjemme.

Jeg har dratt med meg Jarle, en stakkar som har måtte overleve meg både i Asia og USA. Jeg har jo gjerne litt sånne sære greier.

Vueling Air fra Barcelona til Gran Canaria t/r. Jeg aner ikke en dritt om dette selskapet, så det blir spennende. Sikkert noe ræl.

Jeg vil som oftest se en rosa restaurant, et smug fullt av tyggegummi og bortgjemte høl hvor en eller annen kjendis har pula. Nå blir det Sitges, Gran Canaria og Barcelona, i den rekkefølgen. Alt for å rekke over noen fester jeg må innom, et nakenhotell for menn og en famøs strandfest i Barcelona.

Føst blir det ned til Barcelona og rett ned til Sitges. Siden jeg har Insomni og i tillegg snorker når jeg først planer ut, så har vi hvert vårt dobbeltrom. Greiest sånn, så jeg ikke blir drept midt på natta, eller at Jarle begynner å vurdere å begå selvmord. Det tok litt nerver, for å få rommene vi ville ha. De blir fort utsolgt under denne festivalen og vil man bo øverst på rangstigen, rett ved der det skjer, er det ikke allverden å velge blant i Sitges, men etter å ha stått på venteliste, fikk vi endelige rommene vi ønsket.

Designer ditt og designer datt i Sitges, men det er balkong og panorama mot havet.

Uvant reklame, men på Gran Canaria har vi hver vår suite m/egen bar og direkte utgang til basseng.

Suiten i Barcelona har to soverom, tre bad, flere balkonger og eget kjøkken.

Bøtters

Jeg føler meg som en bil. Som en boble. Dere veit, hvor bagasjerommet er foran og motoren sitter bak. Sånn er jèg og her er bagasjerommet fylt opp og motoren er det lenge siden noen har sjekka. Jeg leiter fortsatt etter et verksted, men blir nok avskilta hvert øyeblikk. I verste fall vraket!

Det er ikke så bra med lakken heller om dagen. Fargen er blitt blekere og ikke så jevn som tidligere. En gang skinte jeg jo i metallic, men nå er den blitt blass. Det er kommet noen flekker her og der. Rust? Hjula er heldivis hele, men ligger dårlig på veien og karosseriet er helt skjevt. Det er riktig nok ikke noe rust i forgasseren og giret virker fortsatt, takk og pris, men olja burde absolutt vært bytta..

God morgen!

Bøtters

Jeg ble jo veldig trist, men fant håp i god medisin. Håpet, det lille håpet.. (Foto: Sandra Jensen)

Faen, nå har jeg mista to venner på fansiden min, på face. To stykker har altså meldt seg av. Det er to som har likt meg, som ikke liker meg lengre. Sånt er forferdelig ufint å gjøre mot eldre skruller. Alle veit hvordan jeg går rett i kjelleren av sånt. Folk er så slemme. Det er helt sikkert noen av venna til Lene Alexandra, bare fordi jeg litt uheldig nevnte henne i forbifarten her på en blogg.

Jeg som har klart meg gjennom Prozac farsotten, til tross for at både til hverdag og fest, er medisin best. Jeg styrte langt unna. Jeg la meg aldri på Paracet hypen, selv om man slapp å gå helt til apoteket for å kjøpe smågodt, men kunne fås i butikk. Jeg kjøpte aldri! Nå, der i mot, har jeg snubla i førstehjelp skrinet. Der er det tre hyller: Up`s, Downs & Steady State! Jeg er nå på downs, for å synke ned i en heller kraftig depresjon, med angst på kjøpet. Jeg har hørt mye positivt om dobbeltdiagnoser.

Jeg har 1000 venner til på face, så det så! Peke på og le. Lang nese. MEN, de meldte seg jo aldri inn i utgangspunktet, så de hatet meg vel allerede da. Det får meg jo også til å tenke på at det ikke bare er to som ikke liker meg. Det er 1002! Hva pokkers. Jeg har fått min første depresjon!

Herlig, så kan jeg smake litt på det jeg også og begynne å skrive flate historier fra virkeligheten, hvordan jeg skal komme meg gjennom depresjonen. Jeg må jo nå massene, slik at jeg blir sett og kanskje en eller annen fyr i ytre ett-eller-annet får en elsk på meg og tar meg med storm. Tristesser selger jo tross alt bedre enn kropp, så planen fremover er klar. Jeg skal bli sjuk. Så ble jeg blid igjen, da. Det er altså sant det folk sier, man kan skrive det hele av seg. Jeg burde begynne å høre mere på andre folk, men en god depresjon skal jaggu ikke undervurderes!

Edit: De to som slettet seg, har meldt seg inn igjen. Jeg må ha rørt ved hjerterota deres. Eller at det gikk opp for dem, at de ikke lengre kommer til himmelen..

Livet kan være så hardt og brutalt noen ganger..

Bøtters

Det er mandag og i stedet for å klage over at jeg aldri får meg noe, så skal jeg hjelpe andre i en trengende situasjon. Jeg som har så forferdelig greie på dette med forhold. Jeg fikk et spørsmål om hvordan man skal sjekke damer, siden jeg vanker så mye sammen med dem(?) Vel, sjekkinga kan jeg ikke hjelpe noen med, men når man først har fått med seg en type av arten hjem, så er det noen tips på veien for å beholde hunkjønnet der. Eller til nød at man ikke skremmer de helt for ikke å komme tilbake.

Renhold:
Det er kun badet og soverommet som absolutt må være ryddige og skikkelig rent. Resten driter også kvinnfolk i, når alkoholen har gjort at de ble med deg hjem i utgangspunktet. Om det er tarvelig på badet og soverommet, kan selv ikke alkohol, Valium eller til nød noe vennskapelig date-drug hjelpe på det. Det ligger i genene dems. Noen vil vel også mene at kjøkkenet kommer under denne kategorien, men der holder det med at oppvaska er tatt. Resten kan se ut som et bombenedslag, så lenge det ikke er mat som ligger ute.

Badet:
Du må ha dopapir, ikke kaffefilter og sjampo bør ikke være av merket FamilyFresh. Du kan være en god investering i noe ordentlige toalettartikler. Det hjelper altså ikke her om du har en dritdyr manne-serie, med lukt av menthol og bildekk. Noe nøytralt eller mer feminint som er tilgjengelig for damene, vil gi deg pluss i boka. Vil du skåre skikkelig, har du også ekstra tannbørste, q-tips, bomullspads, sminkefjerner, våtserivietter og fuktighetskrem (nei, ikke Spenol!). Husk bossbøtte med lokk og rene håndklær. Fjern alt av medisiner, uansett hvor uskyldig. Du vil bare virke sjuk.

Soverommet:
Du må ha rent sengetøy. Ingenting er mere avskrekkende enn en sammenkrøllet dyne og en dvask pute, som er knallgul under trekket. Kondomer må ikke ligge fremme, men være tilgjengelig og kun amatører har et dårlig utvalg av glidekremer. Husk å gjem all porno.

Generelt:
Klær kan gjerne ligge strødd, men aldri undertøy eller sokker. En dødssynd. Det må ikke ligge kontanter tilgjengelig ved utgangsdøren, for enten får du deg en blåveis og forklart litt om kvinnekamp, eller så kan de ta pengene. Ingen av delene er særlig positivt. Det må være en basis frokostmulighet, et utvalg av kald/varm drikke og noe frukt. Husk å fjern dorullen ved siden av PCen.

Lite maskulinitet her, men allikevel er jeg flankert av lekre modeller som Kathrine og Rebecca.

Bøtters

Om jeg sier at tre dragqueens på roadtrip gjennom Australia er verdt å bruke tid på, på en søndag, så er det nok noen som ikke helt ser moroa med en slik anbefaling. Søndagen skal jo holdes hellig, så sånn homopropaganda passer seg da vel ikke!? De vil i så fall ikke ane hva dem går glipp av denne gangen. Det er søndag og ny film her på bloggen, og denne gangen er det bare å sette seg godt til rette, blande ut Valium i morgenkaffen og nyte hele Priscilla, Queen of the desert.

På premieren her i Oslo stod jeg i full drag og ønsket folk velkommen, samtidig som jeg spiste rå kjøttdeig med henda. Hva man ikke gjøre for en gratis billett. Jeg har jo alltid vært litt billig i drift, men jeg angret ikke og når filmen var ferdig var det ingen som husket hverken meg eller kjøttdeigen.

Priscilla, Queen of the desert. Hele filmen.

Bøtters

Alle veit at Bøtta er glad i oppmerksomhet, men ingen spør hvorfor? (les: Bøtta på Bjerget). Det har jeg for så vidt ikke tenkt å fortelle noen om i dag heller. Jeg har nevnt det tidligere, så det kan jeg heller si noe om i Bøtta Ford Klinikken, i morgen. Jeg elsker å repetere meg selv og det kan jo hende det er èn helt ny leser som har kommet til. Det går sånn tålig bra om dagen med denne bloggen, så jeg fortsetter nå litt til. Jeg blir jo veldig glad når folk liker og deler, det skal jeg innrømme. Her er det lov å le, både av og med. Det er også lov å ligge med, sånn bare for å nevne det.

For noen uker siden ble et bilde av meg kliss naken vist på God Morgen Norge, TV2. Det var i forbindelse med en facegruppe som handler om å elske seg selv, uansett hvordan man ser ut (Her er bildet: Tynnfeit, Sexy & Stolt). Flott opplegg. Nå var det jo ikke alle som ble like glade for at det var akkurat meg som ble vist i fullskjerm på TVen, men som jeg alltid har sagt: Det viktigste er ikke å delta, men å komme på trykk. Mulig jeg er stygg, men jeg har erfaring! Mulig jeg også har misforstått det med at kropp selger, men jeg vil nå være med på moroa for det. Nå er det jo vanligvis jeg som er bitter, sjalu og misunnelig. Gøy at det endelig er noen som ble det på meg. Herlig.

Jeg har tidligere hatt bildeserier, med alt for lite klær og jeg har glemt å trekke inn magen. Ikke det at det ville hjulpet noe, men håpet er jo alltids der. Jeg er nemlig ikke stolt av kroppen min. Det er ikke sykdom, ingen andre har gjort meg sånn og alt jeg drasser rundt på av kropp. Ja, det har jeg klart å ordne helt selv. Min skyld! Det kalles mat. Spesielt sukker og fett. Mye mat og lite aktivitet. Det er vel ikke noe jeg er stolt av, men det betyr heller ikke at jeg ikke bør vise meg fram. Jeg har skjønt noen syns det er ufint å få meg rett i fleisen,  gjerne i et eller annet medium når man mist aner det, men med tanke på at folk har overlevd profileringen av Lene Alexandra, så har jeg endel å gå på. Jeg er jo tross alt Norges første Glamour Homo..

Det har kommet flere forespørsler om visse strandbilder de ettersigende skal ha hørt om og gjerne vil se. De aner ikke hva de har bedt om og det kan muligens ødelegge resten av helgen for andre, men her er i alle fall en av seriene:

Intervju på Gaysir.no, med disse bildene kan du lese her.

Fotoshuuuut og location er Laem Singh Beach, Thailand.

.., men været var jo bra!

Alle foto: K.Bornkessel.

Bøtters

Det er to ting som styrkrer serotonin i huet vårt. Altså lykkesenteret. Diskuter det gjerne, men så sier vitenskapen i alle fall. Det er sex og mat! Det er derfor jeg alltid spiser doble porsjoner, men det er jaggu en ting til som gleder meg, uansett hvilken del av hjernen som blir påvirket her i gården..

http://www.TheDailyValium.com/?p=14856

Bøtters

Mange har feiret 17. mai i dag, mens jeg har jobbet. Kanskje like greit, for meg i bunad ville muligens ødelagt mye av nasjonalfølelsen til de aller fleste og jeg sneik meg ut døra halv åtte i dag morges for å slippe unna mengdene. Tidligere fikk jeg jo helt noia på en dag som dette. Moro med barn, altså, men jeg blir forvirra når alle skal ut samtidig og har derfor alltid takket ja til å jobbe på nasjonaldagen.

Uansett, tidlig nok var det ikke i år heller. Jeg trasket mellom bygårdene, tok en snarvei over et friområde og lurte meg retning jobben på baksiden av hovedveien. Allikevel møtte jeg halve byen i bunad og festklær. Fine var de alle sammen, men det syntes nok ikke de fleste om meg. Mange fæle blikk. Mange gratulasjoner på veien, men jeg ville skrike ut til dem alle. Jeg skal på jobb og der jeg jobber, der pynter man seg IKKE!

Her i gjenboer-bygården min går jeg allerede under det klengende friends temaet, Ugly, naked guy! Det var et litt uheldig uhell i kjøkkenvinduet, en morgen jeg gjespet og strakk meg så lang jeg var. Selvfølgelig uten klær. Nå er jeg også områdets lokale lasaron. Jeg trenger virkelig en bli-ny-dag. Helst et bli-ny-liv! Jeg får ta fatt på det i morgen. Evt. på mandag.

Det har vært en flott dag. Jeg fikk pølser, kake og is. Jeg har løpt rundt i ring med flagg og ropt hurra og fikk også med meg litt av barnetoget på TV. 17.mai toget sjarmerer meg alltid, men det er jo blitt rasistisk å være stolt av landet sitt, så jeg passet på å ikke se på for lenge for å unngå å la meg påvirke av nasjonalfølelsen. Vel hjemme, så fikk katta mat og jeg prøvde å drukne meg i badekaret. Et rent uhell det også (glatt + vått + katt i veien), og så la jeg meg med Prins Valium og sovna flatt. Gratulerer med dagen alle sammen.

Sliten Bøtte!

Bøtters

Tannlege er noe herk. Alle legebesøk er noe herk, men jeg er jo glad for at man kan gå dit, selv om jeg gjerne skulle vært foruten. Vanligvis ordner jeg tenna mine i Asia. Det er 1/5 del av prisen og de er like flinke. Servicen er også upåklagelig, men så har man meg igjen da. Vente litt til. Det går nok bra, men det gjør det sjeldent når det gjelder tenner.

Nå ble det krone og snart 17 lapper fattigere. Flott, jeg som skal på ferie om noen uker og så pengene til hotell bare forsvinne. Først fikk jeg en sur infeksjon, som jeg faktisk har hatt i 2 år. Tannlegen kjeftet og sa det var fare for å gå til hjernen, som at noen ville merket forskjell på meg, men det er drenert og midlertidig plastikk er satt på. Han ville gjøre meg fin til 17. mai. Det er jo snilt, så bare jeg går ned 35 kilo, begynner å kle meg ordentlig og ser litt lyst på livet. Så joda, da er det absolutt mulig jeg blir fin. Om jeg rekker det til i morgen, er vel heller litt tvilsomt.

Jeg skal jobbe i morgen uansett. Det er ikke alle som har fri på disse festdagene, men det blir kos på jobb også. Pølser, sjokoladekake og is. Da klager man ikke. Akkurat nå har jeg så vondt og er så bedrøvelig at halvparten kunne vært nok og jeg føler jeg trenge masse god bedring og en klapp på skulderen. Kanskje to klapp, faktisk. Om jeg kunne fått pult, ville nok alt blitt bra igjen, men det er muligens for mye å be om bare fordi jeg har vært hos tannlegen.

Edit: Det gjør altså så vondt i denne jævla kjeften nå, så det blir selvmedisinering. Det er lov å ta smertestillende, også når man har vondt(!) Jeg går for morfin! Om ingen derfor skulle høre fra meg, så har jeg antageligvis forlatt denne verden med et smil om munnen. Alternativt kommer det vel noen blogger ingen skjønner noe av, eller at jeg overøser en eller annen stakkar på facebook med min kjærlighet. Jeg fraskriver meg derfor alt ansvar på medisinsk grunnlag..

Karis og Baktus var nok heller ikke så fornøyd med dagen.

Bøtters

Det er aldri en kjedelig dag i psykiatrien, det er sikkert. Riktignok er jeg så sliten om dagen at jeg er redd for selv å få plass, men kjedelig kan jeg ikke si det er. I dag kom jeg nok en gang ut av skapet, da en bruker nevnte i forbifarten at ..bla bla bla, så lenge du ikke er homofil!

Jeg fikk klar beskjed om at jeg var unormal! Nå er det ikke første gangen jeg kommer ut av skapet på jobben, hvor det å diskutere foregår på et helt annet nivå enn med fulle homofober på byen. På byen er det nesten sjarmerende å få hets, når man har hørt igjennom noen ondskapsfulle strofer og argumenter som bare beviser at det egentlig ikke er homofili som er “problemet”. De avslører seg gjerne som litt mindre begava. Der holder det ofte med å si at jo flere det finnes av meg, jo mere fitte blir det på dem! Mens de tenker over saken, beinflyr jeg.

Det er litt ironisk at noen i tvungen psykiatri, skal fortelle meg hva som er normalt, men det som imponerer meg er ærligheten. Her er det ingen som flakker med blikket. De setter øya i deg og ingen kan bare forlate situasjonen.

Så hva gjør man? Vi hadde jo litt tidligere vært uenig om det ble pizza eller fisk til middag, men vi var fortsatt venner etter det. I dette tilfellet endte det derfor med en stort smil og at vedkommende kom ut av skapet som heterofil. Det hadde jo aldri blitt sagt til noen. Så ble jeg spurt høflig om jeg kunne respektere det? Det er slike øyeblikk som gjør at man vil feire med en Valium, men jeg tok jeg bare en halv..

Hvor mange Sebraer ser du?

Bøtters